I dagens Klassekampen er det på trykk et innlegg av en jordmor ansatt ved fødeavdelingen i Molde, Ingeborg Dreyer Thomassen.
Jordmor Ingeborg Dreyer Thomassen, anklager både lege ved sykehuset i Kristiansund, Kristin Johnsen og Bunadsgeriljaen for å feilinformere, samt øke frykten til de gravide. Det er aksjonistens oppgave å peke på problemområder, ikke betrygge! Og lege Kristin Johnsens budskap var at trygghet redder oftere liv enn avstand. Thomassen hevder i sitt innlegg at det er få transportfødsler i dette området. Dette er feil, Ifølge medisinsk fødselsregisteret var det i perioden 2017-2019 registeret 9 transportfødsler i Romsdal og 19 på Nordmøre. Årsaken er at ved stengt fødeavdeling i Kristiansund tvinges fødende fra ytre Nordmøre ut på enda lengre vei, og mange velger da St Olavs, hvor flere av transportfødslene skjer. Det er riktig som Thomassen sier at flergangsfødende utgjør den største gruppen av u-planlagte fødsler utenfor sykehuset. Men de har like stor risiko for at barnet dør under eller etter fødselen! Det viser ny forskning av fødsler ufrivillig utenfor institusjon. Den samme forskningen viser at reisevei over 60 minutter er forbundet med høy risiko, også for mor. Med femti prosent økt risiko for å utvikle Eclamsi og HELLP- syndrom. Det finnes ingen forskning som forteller at det er risikofritt med lang reisevei eller å føde i ambulanse. Thomassen viser til at økt risiko er ivaretatt med følgetjenesten. En følgetjeneste kan aldri erstatte en fødeavdeling! Og den tilbys bare til fødende fra ytre Nordmøre, som bor mer enn 90 minutter unna. Kvinner fra Kristiansund har ikke krav på følgetjeneste!
Thomassen sier at Bunadsgeriljaen fremmer unødig frykt. Det ER grunn til bekymring, snart er hele Nordmøre uten akutt og fødefunksjoner! Og jordmødrene ved Molde fødeavdeling bør dele den samme frykten. De burde heller protestere sammen med oss. Etter 8 februar når fødeavdelingen i Kristiansund stenger, er det grunn til å tro at jordmor Thomassen og hennes kollegaer må gå til innkjøp av joggesko. Helseforetaket har ikke tenkt å øke bemanningen betraktelig, selv om antall fødsler dobles. Til sammenligning; Ved Northwick Park Hospital i London ble to fødeavdelinger slått sammen uten at man hadde tatt høyde for belastningen ved den gjenværende avdelingen, da økte mødredødsfall til 20 ganger over gjennomsnittet for Storbritannia.
I Tidens Krav nylig kunne man lese om paret som på grunn av full fødeavdeling i Molde ble lagt på kirurgisk avdeling uten tilsyn. Dette er typiske eksempler på tilfeller hvor det kan gå galt. Da Haukeland økte antall dødfødsler med ni barn fra 2017 til 2018 ble dette forklart med "naturlig variasjon". Men var det ikke i det tidsrommet at Haukeland mistet seks jordmor-hjemler? Det fikk ingen konsekvenser.
Det slår meg at når helseforetaket snakker om uheldige hendelser, er det forankret i fakta, og det brukes som de vil. Når aksjonister varsler om dødsfall er det antagelser og overdrivelser. Jeg savner et kollegialt perspektiv i Thomassens innlegg, mens hun og hennes kollegaer kan vende hjem til sine familier etter endt vakt, er jordmødrene ved Kristiansund sykehus ute i beredskapstjeneste i Aure eller de pendler til Molde. (De som ikke må se seg om etter annen jobb da) Begge steder med overnatting borte fra familiene sine. Dette er kollegaer som ifølge planen skal jobbe sammen. Det holder vel at helseforetaket har snakket ned Kristiansund fødeavdeling i 11 år? Men det er vel ikke lett å sitte i redningsbåten og se på at de andre drukner.
Så hvorfor er alle havnet i denne situasjonen? Hvorfor stenger Kristiansund? Mangler det gynekologer? Kristiansund mangler gynekologer fordi Helseforetaket har ENDRET vaktordingen, slik at de må rekruttere veldig mange nye gynekologer. De skyldte på to uheldige hendelser og sa det var pga høy vaktbelastning. Noe som ikke stemmer. Da det er få akutte tilfeller på natt. Bunadsgeriljaen har bedt om en spesifisering av vaktbelastningen/overtidsbruk som følge av utrykninger. Det holder ikke at noen overleger heller velger papirarbeid enn hvile om natten.
En Lis lege 2 som nylig søkte legestilling i Kristiansund, fikk avslag, med beskjed om at stillingen var besatt. Ingen vet av hvem. En annen Lis -lege er flyttet til Ålesund, en fast vikar ved føden er ikke tilbudt fast stilling og de har glemt å søke i tidskriftet Den Norske legeforening. Systemet er gjennomsyret av løgn. Og de fødende er den tapende part... og jordmødrene i Kristiansund.
Fra båten roper Thomassen om hotellovernatting som et kompenserende tiltak, som helseforetaket har snakket om, siden direktør Remmes tid. Til det har vi bare en ting å si: Kvinner i en sårbar situasjon, skal ikke ligge uten tilsyn. Hva om avdelingen er overbelastet, hvem skal hjelpe dem da? Dessuten passer ikke Hotell som kompenserende tiltak for kvinner fra kysten som er i jobb, har menn på sjøen og eller flere unger å ta seg av. Både jordmor Thomassen og Helseforetaket har en egen evne til å sile vekk ubehagelige faktaopplysninger. Eller anvende opplysninger som brekkstang for å få gjenomslag for sitt mål om å stenge Kristiansund. Jordmor Thomassen «glemte» forresten å opplyse i teksten at hun er ansatt ved fødeavdeling i Molde. Det glemte Klassekampen også.
(En kort replikk fra undertegnede kommer på trykk i neste utgave av klassekampen, men her er den lange versjonen)