I et innlegg på Facebook og gjengitt i avisen, Fædrelandsvennen, varsler jordmor, Tone Gaudestad om uholdbare forhold ved fødeklinikken i Kristiansand.
Sørlandets nyfødte møter kloakklukt, glatte gulv og uholdbare forhold. Fødende må etter fødsel finne seg i å dusje i kaldt vann og ligge flere sammen på barselrom med vått gulv ofte uten partner. Ved akutte hendelser må den fødende trilles i oppoverbakke frem til operasjonsstua. Jordmoren forteller at hun har opplevd seg lojal overfor ledelsen i Helse Sør Øst, men nå MÅ hun si ifra. Hun spør: «Hva skjer den dagen en jordmor sklir og faller med en nyfødt i hendene?» I dette området har det gjennom mange år vært planlagt et nytt sykehusbygg i Kristiansand. Som en del av fremtidig sykehusstruktur i Norge. Nå må de ansatte vente i 10-15 år til. Dette rammer folket i dette området, som har levd under sparekniven i mange år, fordi Helseforetaket sparer penger til et nytt bygg. Pasienter og ansatte betaler en høy pris da ingenting blir brukt på vedlikehold. En konsekvens er en dragkamp om de fødende. Den lenge nedleggingstruede Flekkefjord bør ikke ha lavere fødselstall enn de har i dag. Da Arendal sykehus i 2015 mistet sin nyfødtintensiv, sank antall fødsler her med 200. Heretter skulle risikofødende heller til Kristiansand. For å spare penger. Allerede da var denne avdelingen full. Planen var, den gang å flytte hele barneavdelingen til Kristiansand. Men etter sterke protester fra folket flyttet de kun nyfødtintensiven. Arendals fødselstall er nå nede i rundt 850 fødsler. Alle risikofødende blir sendt til klinikken i Kristiansand.
Arendal opplever at streng selektering kan gå ut over de fødende. For eksempel må kvinner med høy BMI eller barn i seteleie, og ellers frisk, må ta keisersnitt dersom de vil føde i Arendal- selv om de har kompetanse på vaginal forløsning. Det er hele tiden en kamp om ressurser, status og penger.
I 2019 besøkte Bunadsgeriljaen Arendal fødeavdeling. Her traff vi erfarne jordmødre som kunne fortelle om en kompetanse ved deres avdeling som nå ville forsvinne. En gynekolog med mange års erfaring, kom til møtet iført blodig frakk. Han fortalte om en gravid som kvelden før oppsøkte føden fordi hun var uvel. For å være på den sikre siden ble hun innlagt. Plutselig hadde hun fått indre blødninger i buken og måtte hasteopereres. Noe som skjer svært sjelden. Men det skjedde og både barnet og kvinnen ble reddet fordi det ikke skjedde hjemme og kompetansen fantes der hun var. Gynekologen fryktet hans kollegaer heller vil søke seg til større avdelinger nå. Vi må bygge stort for å sikre rekruttering tror mange av våre folkevalgte. Men dette er ikke sant. Det rekrutteres også til de mindre avdelingene så lenge de ikke er nedleggingstruet. Og bedre betingelser og god ledelse vil få flere til å søke og for eksempel tilbake fra privat virksomhet.
Dette møtet ble forresten ikke dekket av avisen Fædrelandsvennen, kun Agderposten. Da førstnevnte vegrer seg for å trykke negative oppslag om sykehuset i Kristiansand. Derfor var dette innlegget fra en fortvilt jordmor viktig. IMen mange aksjonister savnet. Protestene fra ansatte og ledelse i 2015. De ble advart om konsekvensene. Nå ser vi at de fikk rett. Gaudestad bekrefter tilstand fødeavdelingen er i. Og det er grunn til å spørre: Er det sånn vi skal behandle fødende, risikofødende til og med? Kanskje på tide å heller ruste opp fagmiljøet og benytte lokaler hvor bøttene ikke henger i taket fordi det lekker. Vi kan bare tenke oss følelsen av å dusje et underliv etter fødsel i iskaldt vann. Man visste alle den gang at det handlet om å skaffe penger til nytt bygg. Det er en skam.
Vi fikk også høre historier om kvinner som ved oppmøte i Kristiansand med beskjed om at det var fullt, ble videresendt til Arendal uten følge.
Når man leser om tilstanden på sykehuset i Kristiansand, kan man undre seg over denne bevisste strategien for å tiltrekke seg flest mulig fødende til en avdeling som fra før av var presset. Det er da samtidig grunn til å nevne at Helse Sør Øst har den høyeste bruken av igangsettende medikament. Flest mulig skal raskest mulig igjennom systemet. Hva skal de gjøre? De har jo ikke plass og det lekker fra taket og jordmødrene varsler med utropstegn. Løsningen er ikke å vente i 15 år med nytt bygg. Den samme konflikten ser vi over hele landet. Store hus krymper på papiret eller blir aldri bygget. Rust heller opp og vedlikehold de bygninger man har. Det gir på sikt det beste tilbudet for folk flest.