Jeg ser det som høyst nødvendig nå og presisere noen begreper og myter om Norsk fødselsomsorg.
Våre 45 fødeinstitusjoner er inndelt i tre kategorier; 1. Fødestue (jordmorstyrt uten akutt) 2. Fødeavdeling (Med gynekolog og akuttfunksjoner ved tilkalling eller døgnbasis) 3. Fødeklinikk (for risikofødende, ved sykdom eller mistanke om sykt barn, syk mor og alle andre fødende) Vi har siden 1980 lagt ned ca 60 institusjoner, mange av de var fødestuer. Forskning viser at det er tryggere å føde ved en fødestue enn å belage seg på lang reisevei.
(https://tidsskriftet.no/2018/08/kommentar/risiko-peripartum-perinatal-dod-ved-fodsler-i-fodestue) Men tryggest er det å føde ved en fødeavdeling hvor akutt er ivaretatt. Forskning viser også at kvinner er mest fornøyde med omsorgen de får ved de mindre fødeavdelingene i landet. (Sandnessjøen, Volda og Kongsvinger har skåret bra de siste årene, men også Molde og Kristansund)
Forskningen som omfatter 640 000 fødsler (https://forskning.no/velferdsstat-svangerskap/fleire-vert-fodde-utanfor-institusjon/282911) viser at reisevei og fødested påvirker kvinnen. Ved reisevei på over en time har kvinnen en femti prosent økt risiko for å utvikle fødselskramper. Ved transportfødsel har den nyfødte tre gang så høy risiko for å dø innen det første døgnet. Dette betyr at en følgesjordmor aldri kan erstatte en fødeavdeling. Norsk gynekologisk forening er klokkeklar: Et fødetilbud skal ha et innhold. Riktig flødselshjelp handler om tilgang på et godt fagmiljø, som man finner ved en hvilken som helst fødeavdeling. Dette betyr muligheten til: Rett behandling til rett tid. Det nytter ikke bare ha et bygg. Den må være et innhold. Derfor er akuttfunksjoner viktig å opprette i Kristiansund. Ikke bare for fødetilbudet, men også for andre akutte tilstander.
Blødningsfaren er stor etter transportfødsler og her er kvinnens liv avhengig av rask helsehjelp. Det er også stor mangel på følgesjordmødre. Det er mer resurssparende å beholde fødeavdelingen enn å belage seg på nok følgesjordmødre. De ønsker helst å jobbe på en avdeling. Det er et stort ansvar å følge en fødende kvinne inn til fødestedet. For en kvinne er det også traumatisk å føde under transport selv med fødselshjelper ved sin side.
Ved nedleggelser av fødetilbud har også problemene økt ved de større enhetene. De fylles opp! Kvinner blir bedt om å vente, eller de blir sendt hjem igjen. Derfor er antall transportfødsler også høyt i de store byene. Det spares også ofte på ressursene ved de større klinikkene/ avdelingene. BG har besøkt flere avdelinger og klinikker og opplever jordmødre i skvis mellom arbeidsgiver og behovet for å betro seg om en veldig stresset hverdag hvor de ofte opplever de ikke får gitt den hjelp og omsorg de ønsker. Jordmødre, barnepleiere, hjelpepleiere og sykepleiere rapporterer om at de løper maraton på jobb. De rekker ikke alltid spise eller gå på do. På sammenslåtte enheter for eksempel Kaldnes sykehus som krympet under bygging finnes ikke personal og hvilerom. Dette gjør det vanskelig med tilpasset arbeidsdag for gravide sykepleiere og leger.
Gir større enheter bedre helsehjelp? Ja ved alvorlige indre blødninger, kreft, hjerte og hjernesykdommer og ved kompliserte fødsler og sykt foster så gjør det det. Men dette understøttes heller ikke av forskning. Det er grunn til bekymring når våre politikere har i lang tid styrt mot en sentralisert sykehussktruktur ut fra antakelser. Hvorfor skal de små enhetene settes opp imot de store? Forskningen fra Hilde Engjom konkluderer med at gevinsten man får ved å komme til en større enhet/ fødeavdeling med ett større fagmiljø IKKE kan veies opp for risikoen ved lang reisevei. Lokalsykehusene gjør en viktig jobb med å avlaste de store enhetene i forbindelse med stabilisering av mennesket i nød og oppfølging av alvorlig sykdom senere. Det er noe foreldre med kronisk syke unger kan skrive under på. Oppfølging nær hjemmet betyr at foreldre kan leve mer normalt og fremdeles stå i jobb. Samfunnsmessig er dette mer bærekraftig. Vi trenger de store sykehusene og de små. Det er samarbeid mellom disse som redder liv.
Våre fødselshjelpere gjør en fantastisk jobb ut fra de smale rammene de har. Men sykemeldingen er høy enkelte steder (spesielt på nedleggingstruede avdelinger) Det sier seg også selv at det er vanskelig å rekruttere til disse institusjonene. Folk vil vite om jobben er trygg.
Økt kvanitet gir bedre kvalitet? Nei. Slik er det nødvendigvis ikke. Å jobbe ved en mindre avdeling gir ofte en bredere kompetanse. Både som lege , sykepleier og jordmor. Man får tidlig større ansvar. Ved fødeavdelinger får man gjerne erfaring fra hele fødselsforløpet. Dette gir bred erfaring og trygge jordmødre. For å øke kompetansen ytterligere bør helsearbeidere hospitere ved større enheter og motta stipend for videreutdanning. Alle fødselsleger har turnus ved større klinikker før de tar en jobb ved en mindre avdeling. Det er ikke alltid at kvantitet trumfer kvalitet når det handler om mennesker. Folkehelsa skal bidra til at så mange som mulig får likeverdige helsetjenester. Det handler om å minske de forskjeller mellom folk. Norge har en politikk som planlegger å øke for dette og det vil føre til større forskjeller når flere får lengre vei til helsetjenester. Det er ikke solidaritet.
Våre sykehus er samfunnets største kvinnearbeidsplass. Arbeiderpartiet er partiet som skal stå på arbeidernes side. Nå har de en reell mulighet til å redde fødeavdelingen på Nordmøre. Den muligheten bør de gripe 12 mai.