På dag to under konferansen for nasjonal sykehusplan 2020-2023. Fikk jeg snakket med Bent Høie igjen.
Jeg: Bent, vi må snakke om anestesi.
Han: Ok?
Jeg: Forstår du konsekvensene av å fjerne anestesivakt på natt etter at et akutt- team har vent seg til at anestesi er på huset?
Jeg forstår det slik at Bent Høie svarer at anestesisykepleiere som mangler trening som for eksempel intubering må skaffe seg den kompetansen og at det er avdelingsleders ansvar å sørge for at det blir lagt til rette for riktig trening. Han sa at dette fungerer godt ved flere andre sykehus.
Jeg: Ja jeg tok selv feil der, men nå vet jeg bedre. Anestesi er et eget fag og det viktigste i forbindelse med beredskap.
Men betyr det at anestesivakt om natt blir - til man har kompetente, ferdig trente anestesisykepleiere på plass?
Her opplever jeg at Høie svarer at dette er en sak for arbeidsgiver. Å sørge for å gjøre de ansatte klare for oppgaven: Å stabilisere pasienten til anestesilegen kommer. At det er arbeidsgivers ansvar å legge til rette for trening på intubering.
(Men ønsker anestesisykepleiere dette ansvaret? Det rakk jeg ikke spørre om)
Jeg nevner katastrofekeisersnitt. Da teller jo hvert minutt.
Jeg opplevde at, Bent Høie svarte at det er klokere å følge tjenesteveien for de ansatte. Send mangler til arbeidsgiver. Ikke bli med på aksjoner. (her brukte han ikke ordet aksjoner, men jeg mener han sa rope. Ikke stille seg opp å rope) Jeg fikk formidlet at de ansatte føler de har sagt ifra til sin avdelingsleder. Uten å ha blitt hørt. (i Kristiansund)
Jeg sa at vi aksjonerte fordi vi er sint og fortvilet. (jeg henviste til sist aksjon utenfor sykehuset i Kristiansund) Jeg gikk til og med til personangrep. Er lei for det, men jeg er fortvilet og jeg er sint. På deg.
Etter to dager med nasjonal helse og sykehusplan sitter jeg igjen med mange spørsmål. Men vent, som statsekretæren sa innledningsvis: Det er ikke anledning til å stille spørsmål fra salen.
Så da så...
(Tiden var effektiv, tilbakemeldinger fra våre diskusjoner ble samlet i ordskyer)